Fra elveskogen til kystlyngheiene.
Velkommen til min side om lokal natur! Her kan du først og fremst se bilder av fugl i Østfold, og spesielt fra nedre del av Glomma ved Fredrikstad, samt Akerøya. Her er det nemlig veldig variert og spennende natur!
Ved utløpet av Norges lengste elv, Glomma, finnes det her og der litt sekundærskog etter at tegleverkindustrien og tømmerfløting gikk av mote. En sekundærskog er skog som har vokst opp på et område etter at det for eksempel har vært industri der i noen tiår. Slik type skog ble tradisjonelt ikke sett på som særlig verdifull, naturmessig eller økonomisk. Det var bare gran- og furuskog eller hogstvennlig skog som betydde noe for den trauste nordmannen. Her og der langs nedre Glomma prøver naturen nå å ta tilbake områdene der den får mulighet. Det er ikke mange steder den får stå i fred, for menneskene liker også å bo langs den fine elver, og gjerne helt inntil elvekanten. Og de liker ikke rotete skog. De vil ha en steril og mosefri gressplen og kanskje en fin liten firkantet tujahekk rundt hagen, samt gjerder for å sperre naboer ute.
Langs elvebreddene i Glomma sto derimot den opprinnelige urskogen lenge før menneskene fant ut at de skulle lage mursteiner der, eller plante tujahekk. Skogen som sto lengst ned mot vannet var av en blanding av unge, gamle og eldgamle svartortrær. Der det var litt tørrere vokste osp, hassel, selje, pil og varmekjære løvtrær som lind, ask, alm, eik og lønn. Over alt lå det døde trær som hadde veltet overende eller knekt som følge av jordskred, oversvømmelser eller vind. I de døde trærne stortrivdes insektene. Mange ulike trebukkarter hadde mange ulike typer døde trær å velge blant. På trærne trivdes og forskjellige sommerfuglarters larver og maur- og vepsearter fant sine økologiske nisjer lett i denne skogen. Mange sangfuglarter ble tiltrukket av overfloden av insekter som fantes her. På bakken vokste det høye bregner, lave bregner, urter, gule sverdliljer, rare sopper og tepper med skvallerkål. Flere hundre år gammel eviggrønn eføy klatret både på levende og på døde trær. Villsvin, hjort, ulv, bever, oter og ilder levde i denne skogen. Mellom trærne fløy det fiskeørn, nøttekråker, hvitryggspett og vepsevåk. På natten strømmet også flaggermus ut fra hule trestammer for å fråtse i insektene. Den lille blådua var også mye vanligere ettersom store gamle trær med hulrom som de kunne legge eggene sine i ikke var mangelvare.
Denne typen skog er en av de aller mest artsrike naturtyper i Norge. Flere av artene som opprinnelig hørte hjemme her er borte, truet eller er sårbare og skogen er nesten borte og kraftig oppdelt. Sekundærskogene vi har ved utløpet av glomma i 2015, har likevel fremdeles et stort artsmangfold og potensial for å bli enda rikere artsmessig, og det er spesielt viktig å bevare de små restene vi har for fremtiden. Miljødepartementet nevner denne naturtypen spesielt i forhold til internasjonale miljøvernavtaler.
www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Arter-og-naturtyper/Prioriterte-arter/Utvalgte-naturtyper/
Ofte er elveskogen oversvømt på våren og er delvis en "sumpskog" og innbyder ikke akkurat til en skogstur. Når du likevel beveger deg inn i denne skogtypen om våren og sommeren er det som å være i en tropisk regnskog med sjatteringer av grønt, på grunn av de mange ulike treslagene og planteartene. Her inne rekker ikke mye sollys ned til bakken gjennom bladverket, men bakken er likevel dekket av et frodig, dypgrønt og artsmangfoldig lappeteppe, som i en jungel.
Om våren og sommeren er natten er aldri stille her. Du hører råbukken brøle rett ved deg, usjenert og trygg som den er i det tette krattet. Brått smeller en bever med halen i vannet ved elvebredden for å varsle din ankomst, og kanskje ser du den ekstremt sjeldne ville ilderen som lever her inne, idet den smetter raskt over stien. Nattergal, myrsangere og rødvingetrost står heller ikke tilbake for å lage jungelstemning om natten her.
Tidlig om morgenen blir alt overdøvet av en kakafoni av fuglesang fra mange forskjellige fuglearter. Det skal videre merkes at det ikke er lett å se fuglene i det tette løvverket på forsommeren og sommeren og at det heller ikke er lett å skille de ulike artene fra hverandre på sangen/lydene de lager når det er så mange forskjellige arter og individer som lager lyder samtidig, overalt og rundt deg. Men dette kan man øve seg på, og mestre over tid. Å bli kjent med lokalnaturen i elveskogen ved glommas utløp åpner en ny, rik og spennende verden.
Kjernebiter, løvmeis, munk, gjerdesmett, dvergspett, hagesanger, bøksanger, spettmeis og gulsanger er noen av de mange fugleartene som hører hjemme her.
Et par andre viktige naturtyper i Østfold:
Kystlynghei; Kystlyngheiene ved østfoldkysten er områder som minner om fjellterreng og vidder. Her finner du pors og vier på myrene. Krekling kryper langs bakken på knaustoppene, og andre vekster tilpasset et liv i mye vind og vær klorer seg fast her som på fjellet. Her finnes også mange sjeldne karplanter som ikke er å finne lengre inne på fastlandet i Østfold.
Heipiplerka en vanlig hekkefugl i kystlyngheiområdene på øyene langs østfoldkysten. Er du heldig kan du oppdage fjellerka nede i fjæra på våren. I Europa kalles den kystlerke flere steder, men når vi ser den i Østfold er den bare på besøk. Derimot trekker heilo, lappspurv, myrsnipe, boltit, fjellvåk, myrhauk, jordugle og andre fjellfugler hit og trives i dette "kjente" landskapet og raster i lengre perioder her om det er nok mat å finne.
Kystfuruskogen og kystlyngheiene på Hvaler er for østfoldingen en selvfølge og blir kanskje ikke lagt merke til så mye, men den er verneverdig og ikke en veldig vanlig naturtype andre steder i landet.
Takrør-sivaks-sump; Om våren og høsten trekker mange fuglearter langs kysten og over Østfoldlandskapet. Mange av disse artene virker avhengige av litt større sammenhengende områder av naturtypen "takrør-sivaks-sump". På folkemunne kalles det sivområder, takrørskog eller bare sump/leirehøl, og folk flest er kanskje ikke klar over hvor viktige disse områdene er. Her kan trekkfugler hvile og spise seg feite på insekter, amfibier og frø. Dette er avgjørende om de skal klare den lange turen videre på vinteren. Når de ser Østfoldfoldkysten igjen på våren vil de igjen stoppe her for å hvile og fylle på med næring før turen går videre innover i landet.
Takrørområder i Østfold er viktige for fugler som for eksempel mange acrocephalus-arter, sivspurv, stær, skjeggmeis, svaler, blåstruper, andefugl, riksefugler, hegrer, sivhauk og mange ulike snipearter. Flere fuglearter hekker også i takrørskogene og noen rovfugler som for eksempel sivhauk og lerkefalk har spesialisert seg på å jakte rett over takrørskogen, hvor de kan ta amfibier, insekter, sivspurv, eller en skjeggmeis i ny og ne.
Mange insektarter er også avhengige av disse områdene. Fargerike sivbukker, vanlige og sjeldne øyenstikkere og spesialiserte sommerfugler er å finne nettopp her.
